Gjærbrett, eller støtbrett

Jeg er ikke helt sikker på om denne innretningen har et norsk navn, men det kalles shooting board på engelsk, og kan oversettes til støtbrett. Et ord jeg synes er mer beskrivende er gjærbrett, for det er dét det brukes til – å gjære for eksempel listverk, altså å lage nøyaktige vinkler på 90 eller 45 grader den ene eller andre veien. Det som skiller dette fra en ordinær gjærkasse er at i gjærkassen bruker man en bakksag, mens til gjærbrettet bruker man høvel.

Høvling av emne  Saging av kiler til gjærbrett

Slik lages gjærbrettet

Jeg begynner med en rest helt ordinær totoms-fire jeg har liggende. Jeg deler den i to deler og høvler den ene så alle sidene er vinkelrett i forhold til hverandre. Den andre deler jeg diagonalt slik at jeg ender opp med to store kiler.

Høvling av kiler til gjærbrett

Jeg legger de to kilene samme vei og klemmer dem fast i høvelbenken. Dermed kan jeg høvle begge samtidig, og den ekstra bredden gjør at høvelen ligger stødigere. Når denne sida er plan, høvler jeg de to sidene og skråen (eller hypotenusen om du vil), men her høvler jeg kilene hver for seg. For hver side bruker jeg vinkelen for å sjekke at jeg beholder rett vinkel på flatene.

Merking med kniv og vinkelMerking med strekmål

Rette knivmerker er viktig

På den andre biten bruker jeg vinkelen og Olfa-kniven for å merke hvor jeg vil ha spor til kilene. Dette må være helt nøyaktig! Ellers kommer alt gjærbrettet brukes til å bli skjevere enn tårnet i Pisa! Jeg merker én 90 grader, og to 45 grader hver sin vei. De motstående veggene i kilesporene merker jeg ved å legge kilene jeg nettopp har lagd på, og streker med kniven. Vinkelen på disse veggene er ikke så nøye, så lenge den samsvarer med vinkelen på kilene. Dybden på kilesporene merker jeg med strekmålet, på begge sidene av brettet.

Forsterking av sagspor

Jeg forstørrer merkene med et tappjern slik at saga får et startspor. Her er det viktig å huske hvilken side av streken som skal fjernes og hva vi vil beholde!

Saging av kilesporTapping av kilespor

Jeg støtter saga med fingrene, omtrent på samme viset som kokkene støtter kniven mens de hakker grønnsaker. Og så sager jeg rolig mens jeg følger strekene mine NØYE. Jeg sager ned til merkene jeg satte med strekmålet. Og NÅ kommer den morsomste delen med det hele: Fjerne alt treverket fra kilesporene med tappjernet!

Bruk tappjern til å lage kilesporene

Jeg holder tappjernet med fasen (vinkelen frempå jernet)  ned. Da har jeg bedre kontroll, og unngår at jernet forsvinner nedigjennom treverket. Har jeg fasen på jernet opp, oppfører det seg mye mer aggressivt. Her prøver jeg å lese treverket, og dersom tappjernet tar med seg mer treverk enn jeg ønsker, eller at treverket sprekker på steder jeg ikke ønsker, snur jeg og forsøker fra andre siden. Det handler om å arbeide med fibrene. Jeg fjerner treverk til litt over strekene jeg har merket på siden.

 Tappjern i gjærkasse      

Det siste treverket i bunnen fjerner jeg uten bruk av hammer. Da får jeg bedre kontroll og finere overflate. Jeg bruker tappjernet med fasen ned, og skjærer forsiktig inn i kanten av bordet, ned mot linja jeg har merket. Med støtvise bevegelser fjerner jeg det siste treverket. Jeg lager et spor innover i treverket, og beveger meg litt og litt sidelengs. Dermed skjærer jeg små mengder tre for hver bevegelse, og får en fin overflate. Nå er det enda viktigere å lese treverket. Skjærer jeg feil vei – altså mot fibrene – skaper jeg stygge groper i kilesporet.

Merking av lengde på kiler til gjærkasse

Når jeg er fornøyd med resultatet og bunnen i kilesporene er jevn, kan jeg slå på plass kilen. Den har fin passform og jeg trenger bare å banke forsiktig i den for at den skal knipe. Jeg merker av på kilen hvor den møter brettet, markerer etter med kniven og sager av det overskytende. Den ene kilen tilpasser jeg til 90-grader-sporet og det nærmeste 45-grader-sporet, og den andre tilpasser jeg til det nederste 45-grader-sporet.

Ferdig gjærbrett

Gjærbrett i bruk

Og der var gjærbrettet klart til bruk! Nå i ettertid ser jeg at det kan være greit å bruke ei fjøl som er tynnere enn to tommer til dette, men det fungerer helt fint. En tykkelse på ca én tomme hadde nok vært bedre, men bredda derimot er perfekt. Noe smalere enn fire tommer hadde blitt for ustødig. Kilene må gjerne være så tykke som to tommer, slik som de jeg har lagd. Det gir god støtte for emnet som skal høvles.

Jeg klemmer brettet fast i benken, og så er det bare å legge emnet på og høvle en pen vinkel!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.