Fysiske og mekaniske egenskaper til ulike treslag

Norsk Treteknisk Institutt har laget en omfattende oversikt over egenskapene til ulike treslag. Oversikten gjør det lett å sammenligne treslagene opp mot hverandre. Her finnes både norske og fremmede treslag. Lenken peker til nedlasting av oversikten i PDF-format, direkte fra Treteknisk sin hjemmeside:

http://digi.treteknisk.no/Microsoft_Word_-_kpt__3_2-usbredde_62tsY.pdf.file

Tabellen inneholder noen begreper som kan være vanskelig å forstå, så jeg har forsøkt å lage en oversikt her, som jeg håper skal være sånn passe lettfattelig:

Flere av verdiene i tabellen oppgis i to varianter:
Symbolet // betyr på tvers av trefibrene – mot siden av vedkubben
Symbolet som ser ut som en opp-ned T betyr mot endeved – mot snittflaten på vedkubben

Densitet:

På godt norsk heter dette tetthet. Densiteten angir hvor tungt treverket er i forhold til størrelsen. For eksempel er gran et lett treslag fordi det har lav densitet, mens rogn er tungt fordi det har høy densitet. Sammenligner du to vedkubber av samme størrelse i de to treslagene vil rogna veie mye mer enn grana. En gråstein har enorm densitet. Dermed flyter også gran bedre enn rogn – og ihvertfall bedre enn stein. Selja er dermed også den letteste å bære.

I tabellen oppgis tre ulike verdier for densitet: F 0% betyr null prosent fuktighet, altså knusktørt treverk. F 15% er 15 prosent fuktighet. er densiteten til et levende eller nylig felt tre. Fuktigheten til treverket varierer over tid fordi det tar til seg fuktighet fra lufta når det er rått vær, og avgir fuktighet når det er tørt vær. Knusktørt blir det aldri i normale forhold, så F 15% er verdien du normalt sett tar utgangspunkt i her.

Trykkfasthet:

Dette betyr hvor hardt man må presse på treverket før det begynner å sprekke eller knuse. Stort tall angir sterkt treverk, lavere tall betyr svakere. Betydningen av trykkfasthet kan være litt vrien å skille fra hardhet:

Hardhet:

Hardheten angir hvor hardt en gjenstand må trykkes mot treverket før det skapes et merke i det. Trykker du for eksempel et skrujern mot treverket vil det dannes et merke dersom du trykker hardt nok. Slike merker kan man ofte reparere med damp (ved å legge en fuktig klut på skaden og varme med et strykjern). Trykker du enda hardere vil trefibrene dras fra hverandre – revne – slik at det ikke kan repareres, fordi det er sprekker i treverket. Denne kraften angis av trykkfastheten.

Strekkfasthet:

Dersom du drar et trestykke hardt nok vil det revne. Den kraften som kreves for at det skal skje kalles strekkfasthet. For eksempel metaller vil gjerne tøyes før de revner, og det gjør kanskje noen treslag også? Da er det kraften som skal til for å tøye materialet som angir strekkfastheten. For eksempel har modelleire lav strekkfasthet, mens stål har høy. En spiralfjær vil ha en annen fasong i det vi drar i den, men den vil returnere til sin opprinnelige fasong når den slippes. Drar man hardt nok vil fjæra deformeres permanent, og det er denne kraften som er strekkfastheten.

Bøyefasthet:

Kort og godt hvor hardt man må bøye på treverket før det sprekker. -Greit å vite når man lager pil og bue.

E-modul:

Forkortelse for elastisitetsmodul. Denne beskriver stivheten til treverket – hvor mye det vil bøyes når det belastes. Denne er nok aller mest i bruk i forbindelse med dimensjonering av for eksempel dragere, gulvåser og takstoler, for å ha kontroll på hvor mye de svikter (bøyer seg) under belastning.

Skjærfasthet:

Dersom du skjærer med en kniv parallellt med fibrene i treverket vil den skjære dypere enn om du skjærer på tvers av fibrene med samme kraft. Det er fordi den presser fibrene fra hverandre og trenger ned mellom dem. Dersom treverket har stor skjærfasthet vil det kreves større kraft for å skjære like dypt parallellt med fibrene enn om det er lav skjærfasthet.

Slagbrudd:

Slagbrudd er treverkets evne til å tåle sjokkbelastning, altså brå belastning – eller rett og slett slag. Høyt slagbrudd kan jo være greit i økseskaft, slik at ikke skaftet knekker når man bommer på vedkubben og treffer den med selve skaftet. -Og ugreit når du skal slå en kjepp i to mot en stein for at den skal bli kort nok til bålet. 🙂

Krymping:

Rett og slett hvor mye treverket krymper når det tørker – eller motsatt sveller (trutner) når det blir fuktig. Stor krymping kan lett gi sprekker i treverket og glipper i sammenføyninger dersom fuktigheten varierer mye. Dette skjer også fort dersom det kombineres to treslag med veldig forskjellig krymping.

Krymping oppgis som fire ulike verdier i tabellen:
Ta = tangentiell = Hvor mye kortere blir årringene i omkrets?
Ra = radiell = Hvor mye kortere blir det fra sentrum av kjerneveden ut til barken?
Ak =  aksiell = på langs av trefibrene = Hvor mye kortere blir veden?
Vol = volumetrisk = Hvor mye mindre volum har treverket når det er «ferdigkrympet»?

Forskjellen mellom tangentiell og radiell krymping er det som gjør at treverket slår seg (planker blir U-formet eller vridd).

 

Jeg håper denne oversikten gir mening og gjør tabellen fra Treteknisk lettere å lese! Gi meg gjerne tilbakemelding om det er noe som er vanskelig å forstå, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan! Og for all del – arrester meg om jeg tar feil om noe! 🙂

2 kommentarer til «Fysiske og mekaniske egenskaper til ulike treslag»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.