Hvor blank blir overflaten i treverket?

I en diskusjon tidligere idag ble det stilt tvil om en påstand jeg hadde om at en høvel etterlater en blank overflate i treverket. Jeg fant da ut at det er på sin plass å forsøke å vise fram de resultatene en veljustert og skarp høvel kan skape. Jeg skal forsøke å vise frem hvordan lyset kan reflekteres av treverket, når høvelen har etterlatt en speilblank overflate.

Nå skal jeg først som sist avklare at det ikke er snakk om et speilbilde man vil se i treverket – du kan ikke bruke treverket som speil til å stelle barten – men det kan reflekteres svært mye lys fra overflaten en høvel etterlater.

Høvlet og pusset overflate
Overflata til venstre er pusset med 240-kornet sandpapir, overflata til høyre er høvlet.

Jeg er ikke noen god fotograf, og refleksjoner er i det hele tatt vanskelige å få fram på bilder, men her får du flere høyoppløste bilder som sammenligner en høvlet overflate med en overflate som er pusset med sandpapir med korning på 240. Alle bildene åpnes i høy oppløsning dersom du klikker på dem.

Jeg høvlet hele overflata på en bjørkekloss, og pusset ned den ene halvparten etterpå for å skape en form for referanse å sammenligne med.

Overflate med motlys
Legg merke til hvordan trefibrene blir framtredende på den høvlede overflaten til høyre, sammenlignet med den pussede overflaten til venstre.

 

Blank overflate og motlys
Her er det litt motlys, og det vises hvordan den høvlede overflaten reflekterer lys

Bildene så langt viser en høvlet overflate som skimrer og er flottere å se på, nærmest som om man har behandlet overflaten med voks. På bildet under har jeg brukt blitz, og tatt bilde rett imot overflaten. Her kommer det kanskje bedre fram hvordan lyset faktisk reflekteres.

Blank overflate rett mot
Dette bildet er tatt med blitz, direkte mot overflaten. Den pussede overflaten er til høyre, den høvlede til venstre. Her kan vi også sammenligne med metallet i baktangen på høvelbenken

En blank egg er en forutsetning for blank overflate

Du oppnår ikke slike resultater fra en sløv høvel. Før jeg høvlet bjørkeklossen slipte jeg høveltanna. Først brukte jeg diamantbrynene, før jeg polerte egga på lærklossen med autosol.

slipt_høvelstål

 

stanley_no4

 

Jeg vil også nevne at min Stanley #4 har korrugert såle, noe som setter svake spor i overflaten. Man vil faktisk oppnå enda blankere resultat med en høvel med slett såle.

Konklusjonen og påstanden

Avslutningsvis vil jeg også si at den blanke høvelede overflaten ikke er en finish i seg selv. Det var heller ikke tanken med dette innlegget. Den glatte høveloverflaten beskytter ikke treverket, og den vil falme over tid på grunn av oksidasjon. Og ønsker du en overflate som du kan speile deg i kommer du ikke utenom lakk, blank olje eller andre overflateprodukter.

Min påstand er at det er høvelen som etterlater den glatteste overflaten – dersom du sammenligner med andre metoder, som sandpapir og lignende. Årsaken til påstanden min er at treverket har porer, og dersom du vil ha en blankere overflate enn høvelen gir, er du nødt til å fylle igjen porene. -Altså må du ty til lakk og lignende. En skarp høvel skjærer fibrene rett av, mens alle typer sandpapir, smergel og lignende vil «buste til» fibrene. Dermed vil man ikke kunne polere treverket direkte, uten å tilføre noe som fyller porene.

Faktisk, så vil du ha problemer med å påføre noen form for finish direkte på en høvlet overflate. Skal du ha feste for lakk eller maling er du nødt til å matte ned overflaten (pusse den) med sandpapir. Gjør du ikke det, vil finishen rett og slett flakne av.

Det var mine umiddelbare tanker om den saken! Er du enig? Uenig? Gi meg en tilbakemelding i kommentarfeltet under! 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.