Du har ikke sett det før du har forsøkt å tegne det

Jeg har begynt å tegne mer. Å tegne gir en glede i seg selv, men det gjør det også enklere å lykkes i prosjektene man bygger. Det gjør deg observant på detaljene i det du ser, eller i det du planlegger.

Jeg ville tegne en bjørk
Vinterbjørk

Du har ikke sett det før du har forsøkt å tegne det. Jeg synes denne setningen er beskrivende. Dersom du tegner noe må du legge merke til både helheten og detaljene. Detaljer fascinerer meg, men det kan lett bli en besettelse. Det nytter heller ikke å fokusere så mye på detaljene at man glemmer helheten. Dersom du forsøker å tegne det du ser, er du nødt til å studere det først. Du må se helheten; trekke opp de grove linjene. Så kan du se på detaljene, og fylle ut det store bildet.

Å tegne er å planlegge

Skal du lykkes i et byggeprosjekt, er det en fordel å ha tenkt gjennom hvordan resultatet skal bli. Du må tenke gjennom stegene i byggeprosessen, bestemme deg for hva du må gjøre først og sist. Hvordan skal sammenføyningene være? Hva settes sammen først? Hvilke dimensjoner skal delene ha? En skisse over det du planlegger hjelper deg å tenke gjennom hele prosessen, fra helheten og ned til detaljenivået. For min egen del blir jeg sjelden fornøyd med resultatet dersom jeg ikke har tenkt gjennom prosjektet på forhånd. Jeg velger løsninger som jeg angrer på, og innser mens jeg bygger at jeg heller skulle gjort det annerledes.

Jeg har tegnet noen tegninger over prosjekter som jeg har skrinlagt igjen, fordi jeg innser at de ikke blir som jeg har tenkt. Da må jeg heller la dem ligge i bakhodet til jeg får en bedre idé om hvordan det kan løses. Men siden jeg tegnet dem på forhånd fikk jeg prøvd ut idéen min, uten å legge ned masse arbeid.

Flotte og fæle tegninger

Det er ikke alle tegningene som blir like fine, men det trenger de heller ikke å være. Jeg tegner dem for å vurdere løsninger og konsepter. Kanskje må jeg tegne samme prosjektet to eller tre ganger før jeg synes jeg har en løsning som er verdt å satse på. Kanskje holder det å tegne en grov skisse kun én gang, og så har jeg god nok oversikt til å starte med å dimensjonere emner. Det hender jeg også tegner det jeg allerede har bygd, som en dokumentasjon på det jeg har gjort, men mest som en tegneøvelse.

Jeg har kjøpt en bok for å tegne i. Den har tykke, svakt gule papirsider uten linjer eller ruter. Sidene er skikkelig innbundet, for det er ikke meningen at jeg skal rive ut noen ark. Boka kan fungere som en logg over tankene og idéene mine, nesten som en dagbok. Da kan jeg bla tilbake i den og se på hva jeg har jobbet med. Ingen tegninger forsvinner, og jeg kan bruke dem på nytt, eller jeg kan ta fram tidligere prosjekter som jeg har skrinlagt for å utvikle dem videre når det har gått lang tid. Tidligere skisserte jeg bare på hvitt kopipapir. Nå kan jeg ikke finne igjen ett eneste ark, for de forsvinner igjen nesten like fort som jeg har tegnet dem.

Håndverket å tegne

Man blir stadig flinkere å tegne. Tegning er et håndverk på samme måte som trearbeid eller blomsterdekorering. Man må utføre håndverket for å bli flinkere. Det betyr at man til å begynne med vil være misfornøyd med mye av det man skaper, men det er «feilene» man vokser på. Man blir stadig flinkere til å se, til å legge merke til proporsjoner og forhold, skygger, struktur og perspektiver mens man tegner, og man forbedrer hele tiden ferdighetene sine.

Jeg tegner også fordi tegning i seg selv gir meg noe tilbake. Når jeg tegner slapper jeg av. Tankene får vandre fritt, fordi jeg trenger ikke å konsentrere meg om tegningen. Jeg lar bare hendene gjenskape det øynene ser. Det er givende å se hvordan arket sakte men sikkert fylles av detaljer. Til å begynne med er det bare noen enkle, svake blyantstrek som trekker opp de grove linjene i bildet. Det ser ut som en fryktelig dårlig tegning først, men etter hvert fylles den ut med detaljer og skygger, og til slutt er jeg ofte fornøyd med resultatet. Det trenger ikke å være noen mestertegning, men den inneholder det jeg ser – det jeg synes er viktig. Et fotografi er fullt av detaljer, mens en tegning inneholder de detaljene jeg synes er viktig.

Det vanskelige og enkle

På en måte er rette linjer det enkleste å tegne. En boks har rette kanter, rette hjørner; den er enkel å forholde seg til. Men dersom jeg ikke klarer å få proporsjonene rett ser den skikkelig rar ut. Slike tegninger avslører lett om man har tegnet feil, tegnet noe annet enn det man ser. Natur, fjell og trær er som regel mer detaljerte. Det er vanskeligere å se det store perspektivet, og det er vanskeligere å få en korrekt gjengivelse av det man ser. Men samtidig er det vanskeligere å avsløre om man har tegnet noe annet enn man så. Vinterbjørka på tegninga over er ikke den samme som jeg så. Noen steder forenklet jeg, og noen steder forandret jeg. Likevel vises det at jeg har tegnet en bjørk, og ingen krangler på den. Jeg er fornøyd med den fordi jeg har fått fram det jeg ønsket å vise.

Skal man bli god til å tegne må man altså øve seg. Vil du bli god til å tegne må du begynne. Tegn for eksempel en vedkubbe. Det trenger ikke å være mer avansert enn det. En vedkubbe inneholder en masse detaljer du kan forsøke å gjenskape. Jeg har gjort det selv. Jeg synes fremdeles ikke jeg er flink til å tegne. Jeg kjenner mange som er mye flinkere til å tegne enn meg, og som er langt mer kreativ. Men jeg er bedre enn jeg var, og det er det som er viktig.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.