Den ferdige kassen

Enkel trekasse i to etasjer

Jeg har en del filer og rasper, både nye og gamle, store og små. De lå i en skuffe slang, og var ikke spesielt tilgjengelig for bruk. Derfor trengte jeg en ny måte å oppbevare dem. Valget falt på en enkel, åpen kasse i to etasjer. Jeg har brukt to ulike sammenføyningsmetoder, og kassen er gjort helt ferdig på et par-tre timer.

Dette skulle ikke være noe praktprosjekt, bare en rask forbedring mens jeg ryddet i snekkerboden. La oss bare si det sånn at det har vært litt kaotisk der… Så da hukte jeg første og beste fjøla med sånn passe dimensjon jeg kom over, og brukte den som emne. Malt på en side, og fæl på den andre – helt perfekt!

Hovedkassen

Kassen skulle være i to etasjer. Altså skulle jeg ha en «hovedkasse» hvor de største filene og raspene kunne ligge, og en mindre som passer oppi hovedkassen.

Jeg tok mål av den lengste fila jeg har, og la til nok for å dekke inn overlappen i hjørnene og bittelitt til. Dette ble langsidene. Kortsidene gjorde jeg «akkurat passe». Alle filene og raspene skulle ha plass i bredda. Ingen nærmere krav her, altså.

Pluggskjøting og pløying

Ferdige pløyninger
Plugghullene er det man må være mest nøyaktig med. Jeg brukte kniv for å få presise merker.

I bunnen av kassen skulle jeg ha en fiberplate jeg plukket ut av et skap en gang. Jeg tror det var en bakvegg i skapet den gang da. Orange! Passer fint det. Med nothøvelen pløyde jeg ut spor på innsiden av alle sidene – både korte og lange. I sporet skulle bunnplata ligge.

I alle hjørnene merket jeg av hvor pluggene skulle være. Her er det viktig å være nøye, så pluggene treffer. Husk å bruke samme utgangspunkt for alle målingene. For en kasse som skal stå plant på et bord er det naturlig å måle fra bunnen og opp.

Pluggskjøt
Jeg valgte å ikke borre helt igjennom i enden. Men det er ikke noe i veien for å gjøre det om man vil. Synlige pluggskjøter er også pent å se på.

Når alle hullene var ferdig borret, og kassen var satt sammen på prøve, var det tid for lim. Jeg brukte lim i alle sammenføyningene, også i bunnen. Kassen er såpass lang at bunnen kan bøyes litt. Da tenkte jeg at det var greit å lime den også.

Kassen limes sammen
Tvinger alle veier!

Den lille kassen

Oppi den store kassen skulle jeg ha et par ansatser som den lille kassen kunne hvile på. Til dette brukte jeg en kvadratisk lekt jeg hadde liggende. Jeg limte ganske enkelt en liten stump i hver ende. Pass på at det som skal oppi kassen får plass under disse (eller i hvert fall under den lille kassen som blir hvilende oppå).

Limer fast ansatsene oppi kassen

Til den lille kassen skar jeg til tynnere material på bordsaga. Siden den skulle oppi den store kassen, ville det gå bort så mye plass om jeg brukte like tykk material. Og siden denne var tiltenkt mindre filer, var det ikke så mye vekt som skulle oppi heller.

Sammenføyning

Siden det skulle bli mindre belastning på denne kassen, valgte jeg å bare lime hjørnene. På kappsaga har jeg en justerbar dybdestopp. Jeg brukte denne, og med flere snitt i bredda lagde jeg en ansats som var like bred som materialene jeg brukte. Mot denne ansatsen skulle kortsidene passe.

Ansatser skåret med kappsaga

Også i denne kassen brukte jeg den flotte, orange fiberplata. Derfor måtte jeg pløye spor i alle sidene. På denne kassen ble alle sporene skjult på innsiden, takket være sammenføyningsmetoden jeg valgte. (Bare synd at dette ikke vises når den lille kassen havner oppi den store. 🙂 )

Den lille kassen limes sammen

Så gjenstod det bare å lime alt sammen. Etter limet var tørt på begge kassene brukte jeg tappjern til å fjerne overskuddslim som hadde blitt presset ut.

Den lille kassen limes sammen

Den ferdige kassen

Så var det bare å bryte oppi det jeg hadde av filer og rasper, og finne en plass å sette kassen.

Den ferdige kassen

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.