Hjemmelaget grunnhøvel og høveltann

Jeg lagde en grunnhøvel, først og fremst som et eksperiment på herding av stål. Kroppen spikket jeg ut av rogn, og høveltanna er en modifisert umbraconøkkel. Og prosjektet var i grunn vellykket!

Fortsett å lese Hjemmelaget grunnhøvel og høveltann

En skikkelig trekuk a en nordlending

«Når den første nordlending hadde sin seksuelle debut da va han skitnervøs. -Og det e jo rart egentlig, førr han va jo aleina.»

-Den fordømte nordlendingen


Fortsett å lese En skikkelig trekuk a en nordlending

Skrujernholder av restmaterial med kilespor

Det meste av handverktøyet mitt ligger stadig i en plastkasse, men mens jeg ventet på at limet skulle tørke på prosjektet mitt med en boks til nothøvelen, benyttet jeg muligheten til å lage en skrujernholder. Så nå er ihvertfall skrujernene mine kommet opp på veggen! Og attpåtil fikk jeg brukt den nye nothøvelen til dette prosjektet.

Fortsett å lese Skrujernholder av restmaterial med kilespor

Treboks til nothøvelen

Jeg kjøpte en nothøvel på Ebay, og hadde lyst til å lage en treboks for å oppbevare den i, siden det fulgte med flere høveltenner og noen løse deler. Til material brukte jeg noe material fra bakveggen på et vitrineskap jeg hadde demontert. Dette er furumaterial, og det er ganske tynt. Jeg hadde lyst å forsøke meg på svalehaler, og tenkte dette var en god mulighet. Jeg hadde aldri lagd svalehaler før, så dette ble et lærerikt prosjekt! Nederst i innlegget finner du et stort bildegalleri og en liten film!

Fortsett å lese Treboks til nothøvelen

Speilramme til et gammelt speil

Vi ønsket oss et speil i gangen, og Rebecca hadde tatt vare på et speil fra et gammelt garderobeskap. Det var bare en enkel speilplate uten ramme, og ville ikke vært fin å henge opp direkte på veggen, så jeg lagde en enkel speilramme til speilet.

Fortsett å lese Speilramme til et gammelt speil

En hjemmelaget støthøvel

Jeg liker høvler. De er de peneste av verktøyene, og de er morsomme i bruk. Fra før av hadde jeg et par langhøvler – rubanker, en pusshøvel av tre og en pusshøvel av stål – Stanley nr. 4. Den minste høvlene – støthøvel, hadde jeg ingen av. Så jeg gikk ut i snekkerboden og lagde en snerten hjemmelaget støthøvel. 🙂

Fortsett å lese En hjemmelaget støthøvel

Verktøyholder du kan lage selv

Jeg har såvidt flyttet inn i snekkerboden, og det er et evig kaos der inne. Verktøyet ligger i kasser og esker, materialer på gulvet, og alt er bare rot. Jeg har hengt opp noen provisoriske hyller jeg hadde liggende, for å få noe av det viktigste lett tilgjengelig – som høvler, lim, tappjern, sager og diamantbryner. De skal få henge der inntil videre, mens jeg arbeider med verktøyholdere og andre permanente løsninger for oppbevaring. Første prosjektet er oppheng av håndverktøy og lignende – Verktøy som stadig er i bruk. Jeg ønsker ikke å bruke hele lønninga på verktøytavler, kroker ymse mer eller mindre tilpassede metallduppeditter for å henge verktøyet på. Jeg har bestemt meg for å gå for en hjemmelaget løsning. Så langt har jeg på plass en verktøyholder for tenger.

Fortsett å lese Verktøyholder du kan lage selv

Vedskjul for tørking av ved og hobbyemner

Da vi flyttet til Melbu ble det plassert et lass med vedsekker inni uteboden siden vi ikke hadde noe egnet vedskjul, og disse var naturligvis i veien for å kunne begynne med å forvandle uteboden til en snekkerbod. Behovet var derfor til stede for å få sekkene ut. Men våt ved brenner som kjent dårlig, og dermed måtte det lages et tak over veden. Fortsett å lese Vedskjul for tørking av ved og hobbyemner

Spikke trefigurer – Trefibrene forteller sin egen historie

Det er interessant hvordan trefibre kan fortelle en historie, eller danne et bilde! Spikker du en trefigur kan du bruke trefibrene som inspirasjon til hvordan figuren skal se ut.

Spikking av trefigur

Det er morsomt å skjære ut figurer av treverk. Det er møysommelig arbeid. Men det er avslappende og resultatene er ofte svært morsomme! Spesielt dersom man lar trefibrene få bestemme hvordan figuren skal se ut. Å bruke kniv til å lage figurer er dessuten en god måte å øve seg på å forstå hvordan treverket oppfører seg og hvordan trefibrene påvirker verktøyet.

Det begynner med at jeg finner fram en bjørkebit – faktisk litt av restene fra treklubba jeg lagde. Harde tresorter, som rogn eller bjørk, er best egnet til figurskjæring, siden det er vanskelig å lage detaljer uten å skade dem i mykere og mer porøse treslag. Sløydkniven jeg har her har aldri vært brukt før og er skarp som lite annet.

Se helheten først

Spikking av trefigur

Når jeg studerer strukturen i treverket fortoner det seg et motiv. Fibrene danner et bilde, og med kniven begynner jeg å trekke opp noen linjer som forsterker det jeg ser. Mens jeg spikker en grov fasong ser jeg flere og flere detaljer som må forsterkes og fremheves. Jeg begynner med grunnleggende former, og etter hvert konsentrerer jeg meg om detaljene jeg har sett.

Jeg forsøker å unngå å skjære for dypt. Jeg skaver heller løs mange tynne flak der det skal fjernes mye materiale, og de fjernes med å skjære på tvers av dem. Det er en effektiv måte å spikke på. Man kjenner hvordan treverket oppfører seg, og jeg snur på emnet etter hva som er naturlig ut med fibrene i veden.

Spikking av trefigur

Ved å kun skjære bort små fliser unngår jeg å skade emnet, miste kontrollen eller knekke løs detaljer. Jeg slipper å bruke så mye krefter, og unngår å bli trøtt i hendene. Da er det også enklere å oppdage hvordan treverket oppfører seg. Når jeg kun fjerner små fliser av gangen har jeg en mulighet til å angre et påbegynt kutt, snu emnet og prøve fra andre siden dersom kniven ikke oppfører seg som jeg vil.

Vend ofte

Jeg snur hele tiden på emnet og endrer delvis på profilen fra siden, delvis fra forsiden. Når jeg ser nye detaljer skjærer jeg inn dem før jeg mister dem ut av syne. Når det ikke lenger er tydelig for meg hvordan jeg skal spikke videre og jeg ikke ser for meg hvordan for eksempel et trekk i ansiktet skal være, snur jeg på emnet og spikker på en helt annen del. En aldri så liten justering kan sette meg tilbake på sporet igjen.

Ansiktet på trefigur

Sluttresultatet kan overraske

Når jeg begynner med et blankt emne vet jeg ikke helt hva jeg kommer til å ende opp med. Jeg ser kanskje bare en silhuett eller en enkel form. Den mer detaljerte utformingen kommer gjerne etter hvert, og i dette tilfellet blir jeg overrasket: Hvem skulle tro at det var en stereotypisk stripper i politiuniform som gjemte seg i denne klossen?? Ikke jeg ihvertfall!

Gjærbrett, eller støtbrett

Jeg er ikke helt sikker på om denne innretningen har et norsk navn, men det kalles shooting board på engelsk, og kan oversettes til støtbrett. Et ord jeg synes er mer beskrivende er gjærbrett, for det er dét det brukes til – å gjære for eksempel listverk, altså å lage nøyaktige vinkler på 90 eller 45 grader den ene eller andre veien. Det som skiller dette fra en ordinær gjærkasse er at i gjærkassen bruker man en bakksag, mens til gjærbrettet bruker man høvel. Fortsett å lese Gjærbrett, eller støtbrett