«Ted’s Woodworking – 16.000 woodworking plans» er lureri

Ikke gå i fella og kjøp produktet «16.000 woodworking plans» som annonseres rundt omkring på internett! Produktet holder lav kvalitet og er i seg selv et brudd på opphavsrett. Slikt taper både den som kjøper produktet og de som forsøker å leve av trearbeid.

Fortsett å lese «Ted’s Woodworking – 16.000 woodworking plans» er lureri

Jula er Like Ved! – En julehilsen og en limerick :)

En julehilsen

Med en liten julehilsen og noen stemningsbilder vil jeg ønske alle mine venner, bekjente og lesere en fredfull og riktig god jul! Rebecca er ivrig og flittig, så innomhus begynner det allerede å bli klart til jul med alt som hører til; gardiner, duker, nøtter og lys. To av bildene over er for øvrig tatt av Rebecca. Tusen takk :-*

Men det er ikke bare innomhus julestemninga kommer sigende: Snekkerboden er dekorert med julestas og gjør oppkjørselen lysere og triveligere. Tujaen står belyst like bakom snekkerboden og tar seg like fint ut enten jeg er på kjøkkenet, i stua eller i snekkerboden. Risikoen med så god stemning i snekkerboden (som det jo forsåvidt alltid er) er at man risikerer å ikke vil gå derifra igjen, med de følgene det kan få. Fortsett å lese Jula er Like Ved! – En julehilsen og en limerick 🙂

En skikkelig trekuk a en nordlending

«Når den første nordlending hadde sin seksuelle debut da va han skitnervøs. -Og det e jo rart egentlig, førr han va jo aleina.»

-Den fordømte nordlendingen


Fortsett å lese En skikkelig trekuk a en nordlending

Hobbyemner kan du klargjøre selv

Jeg bor i en landsdel hvor det er begrenset tilgang på hobbymaterialer i butikk. Jeg vet ikke om det er så stor tilgang ellers i landet heller, men det er ihvertfall helt sikkert at det eneste man får kjøpt på butikker her i området er byggematerialer og hobbyplater av furu. Hobbyplater og kryssfinér kan brukes til så mangt av praktiske prosjekter, men det er lite spennende. Ellers er det gran man får kjøpt hos byggevareforretningene, samt noe listverk.

Men er det noe denne landsdelen har, så er det skog! Den må da kunne brukes til noe annet enn brensel!  Fortsett å lese Hobbyemner kan du klargjøre selv

Nye tanker om Like ved

Da jeg først opprettet Like ved var det først og fremst tenkt som et prosjekt for egen læring. Jeg ønsket å bruke bloggen som et verktøy i veien mot å bli en dreven hobbysnekker; for å forstå arbeidsmetodene og teknikkene bedre – og for å følge min egen fremgang. Etter noen måneder i bruk innså jeg at den hadde en begrenset verdi for min egen læring, og jeg begynte å revurdere hele bloggen.

Det har nå gått to og en halv måned siden siste innlegget, og jeg hadde helt ærlig tatt avgjørelsen om å avslutte bloggen. -Jeg hadde fått varsel fra webhotell-leverandøren at ny fakturering var like om hjørnet, og jeg valgte heller å ikke fornye abonnementet – som hadde varighet fram til 8. desember.

Men så, de seneste ukene oppdaget jeg en økt aktivitet på bloggen – flere besøk og sidevisninger, faktisk besøk nesten daglig. Kanskje noen andre enn meg har nytte eller glede av bloggen? Var det dumt av meg å avslutte prosjektet likevel? Så fikk jeg kalde føtter, men slo vekk tanken.

Og så – i går oppdaget jeg en hyggelig melding fra Marius, som fortalte at han synes det er flott at noen i Norge har forsøkt seg på å skrive om trearbeid, og lurte på om det var nye prosjekter på tur snart. -Okay da! Du har overtalt meg, Marius! 🙂

Bottom line: Jeg synes det er utrolig hyggelig dersom Like ved kan fungere som glede, inspirasjon eller læring for andre, og jeg har bestemt meg for å fortsette likevel! Fokuset blir litt endret, for min del. Jeg kommer til å publisere tekst og bilder minst like mye for andre, som for meg selv; fordi jeg synes det er trivelig og fordi det kanskje er et behov for slike blogger – også i Norge.

Nye poster kan forventes om kort tid! Vi høres! 🙂

Bryne av god kvalitet – Kanskje det viktigste i verkstedet?

Jeg har tatt steget og investert i diamantbryner av skikkelig kvalitet. Et godt bryne koster noen kroner, men er antakeligvis den smarteste investeringen jeg noen gang kommer til å gjøre i forbindelse med trearbeidet! Fortsett å lese Bryne av god kvalitet – Kanskje det viktigste i verkstedet?

På plass i det nye huset og planene endrer seg

Nærmere tre måneder har passert siden Like Ved så dagens lys, og tiden har gått i et fryktelig tempo med veldig mye som har krevd prioritet. Vi er nå flyttet inn i det nye huset og vi begynner å finne oss godt til rette. Fremdeles er det masse som gjenstår før vi er på plass, og det er stablet esker rundt omkring, inkludert esker, kurver og kasser med verktøy og så videre.

Midt i flyttinga kom himmelen ramlende ned, med snømengder som vi ikke har sett på lenge og jeg innså på et tidspunkt at garasjen anatakeligvis bør få beholdes til bil og tilbehør. I stedet skal uteboden få oppgradert status til snekkerbod. Ekte frittstående snekkerbod!

I flytteprosessen ble uteboden raskt oppfylt med både vedsekker, gressklipper, verktøy, utemøbler og ymse andre remedier. Disse må jo også ha en plass å bo, så et av vårens prosjekter vil bli en ny redskapsbod i hagen. Visjonen er ellers etterisolering av snekkerboden og permanent innlagt strøm. Foreløpig gjør et provisorisk luftstrekk med skjøteledning jobben. Inntil videre kreves ikke annet enn belysning og sporadisk bruk av andre mindre elektriske verktøy uansett.

20130503-142926.jpgBoden var fra før av provisorisk inndelt i to rom av den forrige huseieren, for å hjelpe på orden i alt som ble lagret. En liten ettermiddagsstund, en hammer, kniptang og brekkjern var det som krevdes for å gjøre ende på veggen.

20130503-142956.jpg

Nå gjenstår det bare å vente på at resten av snøen blir borte så veden og redskaper kan flyttes utomhus, så står plutselig 10 kvadratmeter ledig til bruk! 🙂

Nytt hus, nye muligheter

Jeg har alltid hatt en interesse for trearbeid. Pappa lærte oss tidlig å bruke kniv, og jeg ble glad i å smi. Jeg husker jeg synes følelsen av å bruke en kvass kniv var flott! Det synes jeg fremdeles, og det å bare la kniven få leve sitt eget liv, forme en trekloss til noe man forestiller seg eller bare la den bli til flis er veldig avslappende. Tankene tømmes fullstendig. Hele fokuset er på denne trebiten mellom hendene, og kniven som skjærer.

20130212-222010.jpg

Så langt tilbake som jeg kan huske har jeg likt å lage ting av treverk. Jeg synes spesielt båter var artig å lage. Fremdeles dukker det opp små trebåter, gjenglemt under ei trapp, mellom noen trær eller under sanda. Helt enkle konstruksjoner; ei fjøl med 45 grader vinkel til bau, et styrhus og en firtoms spiker til mast. Jeg husker jeg bygde små bokser, slo fast et par knotter og tegnet på visere – og plutselig hadde jeg produsert et «mystisk apparat». Det var ikke alle forunt å vite hva det kunne brukes til! Ikke en gang jeg selv visste det… Det var mye rart som kunne lages i tre, og det var ikke alt som ble lekt like mye med etterpå heller. Det spennende var arbeidet med å lage det, prosessen med å få en idé, bestemme seg for hvordan det skulle se ut, sage og spikre. Kjellergulvet og pappas ambolt ble brukt som arbeidsbenk, men egen verktøykasse var jeg tidlig utstyrt med – den hadde pappa laget til meg. Oppi den hadde jeg skrujern fra morfar, et brekkjern og en hammer fra pappa, en liten sag fra et verktøysett jeg hadde fått i gave, en del skruer og spikre, og en borevinde fra morfar, blant annet. Verktøykassen var nok den av lekene som var flittigst brukt, kanskje med unntak av sandkassen og Legoen.

Interessen for trearbeid har alltid vært der, men den har ikke fått sjansen til å utvikle seg. I flere år har jeg gått rundt og drømt om Snekkerboden. Min egen plass å utfolde meg, lage alt jeg drømmer om, og lære mer. Så snart Snekkerboden var på plass skulle jeg begynne å innrede den, sakte men sikkert fylle den med verktøyet jeg trenger – etter hvert som jeg trenger det. Det blir så bra når snekkerboden står der, har jeg tenkt.

Nånei du! Det er ikke slik det fungerer ser du! Snekkerboden mangler fremdeles. Litt verktøy har jeg, men det har ikke blitt brukt – i påvente av en egen plass til å bruke det. Hvorfor skal det være sånn? Hva skjedde med å bruke kjellergulvet og ambolten som arbeidsbord? Hva er det som stopper meg? Vi har i snart fire år hatt en garasje på 66 kvadrat. Hvorfor har ikke den blitt brukt? Nei, den skulle brukes til verksted for biler og slikt. Det er ikke særlig optimalt å blande sagflis i olja, eller smøre asfalt og guffe på det flotte trearbeidet, har jeg tenkt. Den fantastiske Snekkerboden som så lenge har eksistert i fantasien har nok vært for hellig. Den har vært en innbilt forutsetning for å komme i gang. Jeg har tenkt for stort, atter en gang, som mennesker ofte gjør.

Rebecca og jeg har kjøpt et nytt hus på Melbu og vi gleder oss enormt til å flytte inn der! Garasjen til det nye huset er bare en tredjedel så stor som den vi har hatt i fire år. Men jeg har bestemt meg. Det nytter ikke å gå rundt og vente. Livet passerer mens du står og venter på at det skal begynne, heter det visst. Jeg fikk en nesten ubrukt høvelbenk hos pappa for en tid tilbake. Det er et perfekt utgangspunkt! Jeg har litt verktøy. Hva mer trenger jeg? Jeg har jo allerede langt, langt mer enn jeg hadde der jeg satt på kne foran ambolten i kjelleren!

Den nye garasjen skal brukes som snekkerverksted! Det er allerede planlagt! Høvelbenken får dele plass med bilen, det er helt i orden! Jeg skal bare få på plass senga og tannbørsten i det nye huset, så starter ferden!