En ny nothøvel fra England!

Jeg kom over en Record 044 nothøvel på Ebay. Med en pris satt til 15 pund og frakt på 25 pund var det et hyggelig kjøp! Denne kunne jeg hatt god bruk for da jeg lagde speilramma til speilet i gangen.

Fortsett å lese En ny nothøvel fra England!

Stearin mot gnisninger; både på verktøyet og hjemme

Stearin er et fantastisk smøremiddel! Spør bare en hvilken som helst person som er oppvokst med kjelke! Og det fungerer like godt på treverk som på metall.

Fortsett å lese Stearin mot gnisninger; både på verktøyet og hjemme

En hjemmelaget støthøvel

Jeg liker høvler. De er de peneste av verktøyene, og de er morsomme i bruk. Fra før av hadde jeg et par langhøvler – rubanker, en pusshøvel av tre og en pusshøvel av stål – Stanley nr. 4. Den minste høvlene – støthøvel, hadde jeg ingen av. Så jeg gikk ut i snekkerboden og lagde en snerten hjemmelaget støthøvel. 🙂

Fortsett å lese En hjemmelaget støthøvel

Quickfix når høvelbenken ikke står i ro

Høvelbenken min veier ikke så mye, og dermed flytter den seg rundt HELE verkstedet når jeg høvler eller sager. Tre små klosser skrudd fast i gulvet holder benken i ro, samtidig som den er svært enkel å snu og flytte på om jeg trenger mer plass rundt benken.

20130802-004738.jpg

Oppussing av en eldre stålhøvel

Jeg fikk en eldre Stanley Bailey #4 stålhøvel hos pappa (Tusen takk! 😀 ). #4 er en anvendelig høvel, og etter hva jeg har forstått er Bailey svært gode høvler. Høvelen har vært utsatt for vann og var derfor noe angrepet av rust. Den trengte litt kjærlighet før den var i brukbar stand Fortsett å lese Oppussing av en eldre stålhøvel

Bryne av god kvalitet – Kanskje det viktigste i verkstedet?

Jeg har tatt steget og investert i diamantbryner av skikkelig kvalitet. Et godt bryne koster noen kroner, men er antakeligvis den smarteste investeringen jeg noen gang kommer til å gjøre i forbindelse med trearbeidet! Fortsett å lese Bryne av god kvalitet – Kanskje det viktigste i verkstedet?

Gjærbrett, eller støtbrett

Jeg er ikke helt sikker på om denne innretningen har et norsk navn, men det kalles shooting board på engelsk, og kan oversettes til støtbrett. Et ord jeg synes er mer beskrivende er gjærbrett, for det er dét det brukes til – å gjære for eksempel listverk, altså å lage nøyaktige vinkler på 90 eller 45 grader den ene eller andre veien. Det som skiller dette fra en ordinær gjærkasse er at i gjærkassen bruker man en bakksag, mens til gjærbrettet bruker man høvel. Fortsett å lese Gjærbrett, eller støtbrett

Ei lita enkel treklubbe

Det var altså slik at jeg kun var i besittelse av hammere av metall. Metallhammere er ikke helt gunstig for trehøvler, så jeg trenger en treklubbe. En gylden mulighet til å eksperimentere med verktøy! I garasjen har jeg noe material liggende, men det er gran og uegnet siden det er mykt og lett. Varme, hvem trenger vel det? Her må vinterbrenselet til pers! Bjørk er et hardt materiale, og veier mer enn gran gjør. Fortsett å lese Ei lita enkel treklubbe

Rubanken banker ikke ru? – høvelsålen må planes

Jeg har to høvler, begge er av tre. Foruten normalhøvelen som jeg fant på et loppemarked for noen få kroner har jeg en rubank etter Edvard. Rubanken – eller langhøvelen om du vil – er mange år gammel, og den fungerer ikke lenger. Jeg har slipt opp høveltanna til japansk samurai-standard, men den vil bare ikke skjære spon. Hvorfor? Jo, det viser seg at høvelsålen er plan som en gyngestolmeie.

IMGP5236

Jeg stoler på vateret mitt, og antar at det ikke lyver. Og da er konklusjonen at her må noe gjøres med høvelen! Faktisk så kan jeg rugge høvelen fram og tilbake diagonalt om jeg legger den ned på høvelbenken!

Til verks

IMGP5239

Her har jeg klemt fast en totoms-fire på høvelbenken med P60 sandpapir i klem. Jeg bruker planken som føring, og begynner å pusse høvelsålen flat. Hvordan vet jeg at høvelbenken er flat da?

IMGP5235

Igjen – jeg stoler på vateret mitt, og har prøvd det mot benken alle mulige retninger og steder, og det slipper ikke lys under. Jeg har også siktet nedover langs flata og sett etter vridning, og det har jeg ikke observert. Derfor godkjenner jeg benken som plan. Jeg kunne lagt en litt tykk glassplate mellom, men det hadde nå ikke jeg. 🙂

IMGP5237

Etter noen drag snur jeg høvelen og ser, og det er veldig tydelig hvor problemet ligger. Tåa og den ene sida på hælen er mye lavere enn resten av sålen. Så her er det bare å fortsette en stund til. Og her er det en ørliten detalj som er akk så viktig. Glem nå ikke å trekk høveltanna tilbake! Jeg lar den stå i høvelen og slår fast kilen, fordi den vil spenne opp høvelen og kan gi en litt annen kurve enn om den ikke er der. Men jeg sørger for at det er god klaring mellom tanna og sandpapiret!

IMGP5240

Etter hvert begynner sålen å bli plan. Det tar omkring en halv time med pussing før denne kompisen er flat! Jeg vet jeg har fått sålen plan når det er pussemerker under hele sålen. Da er hele sålen i kontakt med sandpapiret, og jeg bytter ut papiret med et finere papir; P180.

IMGP5241

Her bruker jeg en blyant og tegner noen strek på tvers av sålen langs hele høvelens lengde. Det gjør det lettere å se hvor papiret har kontakt mens jeg pusser. Nå trenges det bare noen få drag for å jevne ut stripene som det grovere papiret har etterlatt, og sålen har fått en overflate som silke.

IMGP5248

Se der ja! Det var rubanken sin det! 🙂 Helt plan såle gir helt plan flate når jeg høvler, og jeg får god kontroll på tykkelsen til sponene.

Minstemann sin tur

IMGP5242

Jeg lar like godt normalhøvelen min få en runde med det samme. Her er det bare en mindre grop akkurat ved åpningen til tanna, og det tar bare noen få drag på hvert av sandpapirene før sålen er helt plan.

Denne behandlingen fjerner naturligvis noe av materialet fra høvelen, men det er en dyd av nødvendighet for å holde høvelen i brukbar form. Treverk er et levende materiale, og det vil kunne forandre form ettersom temperatur og luftfuktighet endrer seg. Det kreves nok mange år for en høvel å slå seg så mye som min rubank hadde gjort, og jeg måtte fjerne en del materiale. Men om en høvel justeres et par gang i året tilsvarende det jeg gjorde med normalhøvelen min må det fjernes så lite materiale at jeg har nok høvel all min tid likevel.

IMGP5247

Problemet som kan oppstå er at åpningen for tanna utvides etter hvert som man sliper bort materiale, siden kilegangen opp igjennom høvelhuset er skrå. På bildet er tanna trukket inn i høvelen, og klaringa mot sålen ser derfor større ut enn den er. Men åpninga er fremdeles vinkelrett mot kanten av sålen, og har ikke utvidet seg merkbart med behandlingen rubanken fikk idag.

Stearin gir en bedre høvel

IMGP5243

Og sist, men ikke minst: Høvelen glir mye lettere og blir mye bedre å bruke om sålen vokses. Jeg har ikke voks for hånden, så jeg brukte barndommens kjelke-tjuvtriks: En stearinlys-stump (av ekte stearin) gir en flott gli – også for høvler!

Én av metodene for skarpe verktøy

Jeg har sett litt rundt på nettet, og det er antakeligvis like mange meninger om hvordan verktøy skal skjerpes som det finnes artikler og filmer om det. Den ene metoden er nok ikke mer riktig enn den andre – det gjelder vel bare å finne en metode man er komfortabel med. Tidligere brukte jeg roterende slipestein og et enkelt bryne for å slipe kniver og tappjern, men jeg har funnet ut at det er vel så enkelt å få kvasse verktøy med benkebryner. -For MIN del, vel og merke. Andre er sikkert uenig.

300px-Sharpening_jig

Det finnes ulike metoder for å sikre seg optimal vinkel på egga på bladet, som for eksempel «jiggen» over. Jeg har aldri prøvd slike innretninger, men de gjør nok garantert jobben veldig enkel, og sørger for samme vinkelen hver gang. Likevel tror jeg at det på mange måter er en fordel å lære seg å slipe uten bruk av hjelpemidler. Det krever litt mer øvelse, men om man begynner sakte og er nøye i utførelsen, kommer teknikken raskt. Senere vil man kunne skjerpe verktøyet sitt mye raskere, og dermed ha skarpt verktøy til enhver tid. Under er det avbildet noen ulike varianter av hvordan en egg kan se ut. Hva som er optimal fasong er det like mange meninger om som hvordan man skal oppnå dem.

Image003

Til syvende og sist handler det om at skarpe verktøy må ha en kvass egg. Hvordan man oppnår det kan man la variere. Metoden jeg benytter gir en fasong som ser ut som den nederst til venstre i bildet over. Fasen blir konveks, og vinkelen er omkring 30 grader akkurat ved egga.

Det finnes også et lustusen av steiner, bryner, reimer, skiver, oljer og slipemidler for sliping. Jeg benytter benkebryner med tre grovhetsgrader. Det er billige steiner jeg har, og de slites fort. Jeg kunne tenkt meg til å eie diamantbryner, men i anstendige størrelser koster de omkring 500 kr per plate, så økonomien tillater ikke det foreløpig.

Så, hvordan gjør jeg så dette?

Jeg benytter samme fremgangsmåten om jeg skal slipe kniver, tappjern, høveltenner, eller hva det måtte være. I denne artikkelen er det tappjernene mine sin tur. Slik gjør jeg det:

IMGP5216

Jeg merker hele fasen/egga med en sprittusj for at det skal være enklere å se hvor jeg fjerner materiale.

IMGP5223IMGP5225

Jeg holder et godt tak rundt håndtaket på tappjernet med den ene hånda, og bruker den andre for å legge press mot steinen. Jeg begynner med omkring 30 graders vinkel mot den grove steinen. Når jeg sliper tappjern eller andre tykkere verktøy som høvelblad kan jeg «vippe» verktøyet frem og tilbake for å kjenne hvor den riktige vinkelen er. Så skyver jeg verktøyet forover, samtidig som jeg lar vinkelen bli lavere. Slik oppnår jeg en konveks fasong på fasen og egga. Jeg legger press på verktøyet i begge bevegelsene – både forover og bakover. Bevegelsen og vinkelen her er avgjørende for å få en skarp egg, så det er veldig viktig å gjøre dette riktig. Begynn sakte og forsøk å få det riktig. Hastigheten kommer etter hvert. 🙂

IMGP5226

Underveis sjekker jeg hvor jeg har fjernet materiale og hvordan jeg må vinkle verktøyet videre. Det er her tusjmerkene er til hjelp. Når jeg har fått rett fasong, og egga begynner å kjennes kvass ut, snur jeg steinen og fortsetter på samme viset mot den fine sida av steinen. For verktøy som ikke er blitt veldig sløvt, og bare skal «lives opp» litt ekstra, hopper jeg gjerne rett til dette steget. Den grove siden av steinen bruker jeg bare til å raskere få formen på en egg som er veldig sløv.

IMGP5227

Når jeg har tatt av så mye materiale som kreves, snur jeg verktøyet, legger det flatt ned på steinen og drar én gang mot meg, for å dra av den roa som har oppstått.

IMGP5228IMGP5229

Til sist benytter jeg den fineste steinen på akkurat samme viset, forside og to-tre drag på baksiden. Nå sliper jeg bort de ørsmå stripene som den grovere steinen har skapt i verktøyet.

IMGP5230

Siden jeg har en billig stein, slites den fort. Alle steiner slites, men de mer kostbare vil holde seg lenger. Konsekvensen er at steinen får en fordypning mot sentrum, noe som gjør det vanskelig å få en helt rett egg. På bildet over vises det godt at den fine steinen som er rett har polert midten av fasen/egga, mens kantene fremdeles er matt etter den grovere steinen.

IMGP5232

For å øke levetiden på steinen og forbedre resultatet av verktøyslipingen, bruker jeg et lommebryne til å slipe ned benkbrynet og skape en planere flate. Dette må gjøres hver gang steinen er i bruk. Jeg beveger lommebrynet i sirkelbevegelser over hele flata på benkebrynet, og jevner dermed ut gropa i midten ved å slipe bort de høyere kantene. For øvrig forsøker jeg å bevege verktøyet fra side til side mens jeg sliper for å fordele slitasjen.